30 • SAMEFOLKET SÁPMI RUNT Orre dotkeme edtja miesiej gimhkemen bïjre goerkelidh Gosse tjaktje båata såemies aejkien bielie dåehkie miesijste mah giesegi mïerhkesjin leah åhtsoes. Biehkiem båatsoelaanteste lea dassemem dan stoerre gosk 70 prosente. Dotkemeprosjekte EQUIP dåerede 450 miesieh fïerhtene jaepesne golme båatsoesïjtine. Ulmie lea ihke gaavnedh man gaavhtan jïh nænnoedidh båatsoen faamoe. TEEKSTE JA GUVVIE NATALIE CARRION GÅESSIE KRIEVVIDE vihth tjaktjesne tjåanghkenieh lea daamhtah vaenebe. Miesieh mah ruffien askesne lin, lea joe gaarvanamme golken, rahkan askine. Gyhtjelasse mannasinie lea jienebe fuehpie sjïdteme. Dan gaavhtan lea dotkemeprosjekte EQUIP aalkeme. Prosjekten lijrehtæjja lea Anna Skarin, professovre båatsosne SLU:esne jïh maadtoem åtna reajnoemaenniej saakestimmijste. – Gellieh sïjth leah tjåårveme miesiej gimhkemen bïjre. Gellieh dajvine lea juvrehåasome stoerre dåeriesmoere man bïjre tjaaleme, seammasïenten jeatjah dajvine dassemem vuejnieh mestie eah gan maehtieh juvrijste goerkelidh. Leeneståvroe Norrbottenisnie aaj soptsestamme dåeriesmoeren bïjre gåessie aaj toleransenivåajgujmie juvride barkeme, Anna Skarin jeahta. Golme sïjth lea meatan dotkemisnie: Ängeså Norrbottenisnie jïh aaj Tåssåsen jïh Ruvhten sïjte Jämtlaantesne. Fïerhtene sïjtine mijjieh dåeriedibie 150 miesieh jaepesne, miesiemïerhkesjimmeste gosk leekedæmman tjaktjesne. Daennie boelhkesne mieside buerie healsoegïehtjedimmieh darjoen. – Mijjieh maeliepryövemh, bïehkepryövemh vaeltebe jïh njaamestibie tjelmijste jïh genitalijste mah parasijtijste, bakterijste jïh viruste screenen. Mijjieh
RkJQdWJsaXNoZXIy MzE5MDM=